3 PASSIONS - Del 2 Reise

Med sand mellom tærne og hodet mot himmelen ♥♥

Jeg har alltid elsket å reise eller rettere sagt å være PÅ reise. Det å være i transition fra et sted til et annet har jeg alltid likt. Når alle sansene har blitt stimulert er en reise fullendt. Ikke etter hva kritikere sier eller nødvendigvis hva andre turister sier, men når jeg har sett, hørt, luktet og følt noe nytt, da er reisen en komplett opplevelse for meg. En reise kan ikke oppleves gjennom andre, du må oppleve den selv på din måte.

For mange er det å være på en stasjon eller flyplass drepen, men for meg er d spenning i å være på vei til noe jeg ikke har opplevd før, døren til en ny opplevelse jeg kan lagre i minnebanken til dagen jeg dør. Jeg blir ikke lei av det. PS! Pendling er ikke reise, men oppbevaring i bevegelse, så det å stå som sild i tønne på et offentlig transportmiddel, lagret, fra en stasjon til en annen, er en utfordring for min komfortsone også.

Selvsagt kan jeg også være en frustrert reisende som hvemsomhelst som har stått to timer i kø for sikkerhetskontroll på Jean de Gaulle, der er jeg nok ikke anderledes enn de fleste, men ventetid innen rimeligheten grenser bekymrer meg ikke. De fleste av disse ventingene har jeg delt med noen nære og det er vel det som gjør det spesielt for meg. En nøytral tidslomme der ingenting skjer før tiden er inne til å slenge håndbagasjen på rullebåndet eller pass og billett i luka.

Jeg er reisende for opplevelsenes skyld, for å fylle på for alle sansene, for å forstå kultur og kulturer uten å tråle alle museum. Hva j søker kan være ulikt fra reise til reise, så jeg følger min egen nese..

Jeg drar på reise for å komme rikere tilbake. Jeg har vel og merke aldri kommet rikere tilbake i penger, men i inntrykk og perspektiv har mang en tur vært priceless. Å reise gjør noe med deg, det forandrer deg.

Kanskje var det denne driften som fikk meg til å velge min første utdannelse, reiseliv? En bransje som ble snudd opp ned på 2000 tallet når internett kom å åpnet dørene til et ubegreset sortiment på menyen og muligheten til å utforske på forhånd, slik at hver og en kunne skreddersy sin tid i en ukjent by, i et annet land, på et annet kontinent. En bransje med en puls som aldri slutter å slå.

Jeg tror jeg har nedarvet min trang til bevegelse og uro til min eldste sønn som for litt siden sa » Nå er det på tide vi får ut å reist litt igjen, jeg kjenner d klør!» Da var det en måned siden vi reiste sist..:) Hvor mye av dette som har satt seg i minstemann er uvist, men vi har hatt alle våre barn med på reiser fra de var små og aldri har noen av de klaget når vi skal på tur og sjelden er de mer takknemlig enn når de takker for, ikke materialistiske ting, men opplevelser de har fått…