TIDEN & NÅET

Jeg er ingen livsstilsguru, men jeg har alltid hatt meninger om hvordan jeg vil leve livet mitt. Etter jeg fikk mitt første barn ble det virkelig klart for meg hva jeg ville og hvilken livsstil jeg ville ha for min familie. Jeg søkte frihet og hva det betydde for meg endret seg med årene. For 11 år siden ble jeg bevisst hvor intenst jeg ønsket frihet i TID. Jeg ønsket kontroll over egen tid, ikke at andre hadde bestemmelsesrett i hvordan jeg brukte mine hverdagers sekunder, minutter og timer.

Tid ble en dyrebar vare for meg, når jeg så hva man måtte ofre på den ene siden for å få på den andre. Jeg husker når mitt første barn var i barnehage og at å hente barnet sitt som en av de to sist hver dag ikke var en god følelse. Han var riktignok av de siste som ble levert, for morgenen var vår hellige tid da poden var i perlehumør og utvilt kunne kose seg med mamma før jobb. Det å være selvstendig næringsdrivende med små barn var en meget spesiell erfaring, dere som har vært det vet sannsynligvis hva jeg snakker om. Jeg skal ikke debattere det emnet nå, men dette var med på å trigge viktigheten av å ha nettopp denne luksusen i tid sammen med de som betydde noe for meg. Det var flere hendelser som hadde akkumulert dette regnestykket og det sto veldig klart for meg at jeg måtte ta noen utradisjonelle valg for å oppnå det jeg ville. For livets E18 der alle de andre kjørte hver dag kom ikke til å føre meg til den destinasjonen jeg ville, det kom kun til å føre meg til slutten eventually. Quoten «Ikke visste jeg at alle disse dager som kom og gikk, var livet..» var beskrivende for det jeg hadde observert hos både meg selv og mange rundt meg. De fleste av oss hastet kun videre, uten tid til to minutters timeout til å dvele ved hvordan man egentlig vil ha ting. Tar man ikke noen bestemmelser her, blir det liksomt bestemt for deg. Var det dette man kalte skjebnen? Mangelen på selvstendige avgjørelser eller var det noe helt annet?

Kanskje var det kontrollfreaken i meg som trigget meg til å ta styring eller kanskje var det eventyreren? Instinktet var uansett vekket og jakten på tid, var min første mission med burning desire. Prosessen ved å finne det ble en skattejakt som etterhvert førte til jakten på nye skatter som kanskje ikke kunne måles i valuta men alikevel var PRICELESS.. Dette fører meg videre til lidenskap nummer to og tre som jeg snart skal fortelle om..

I filmen In Time er TID den mest verdifulle asset du kan ha.