Tillvenning i barnehage
- Lise Hjermundrud
- Aug 21, 2014
- 2 min read
Må nesten spørre hvem er det som trenger mest tilvenning, 5 åringen eller meg som mamma?!
Et mammahjerte er stort imponert over hvordan 5 åringen takler å komme inn i nytt miljø.
Å gå fra en liten barnehage til en stor året før skolestart var en avgjørelse vi tok utifra at vi ønsket han skulle gå siste år i barnehage med flere han skulle gå i klasse med. Jeg husker hvordan eldstesønn trygt entret skolehverdagen tøffere enn toget med de fleste av sine bestiser ved sin side.
Minstemann hadde hatt en kjempefin tid i en barnehage der han ble sett og han tok med seg mange utrolig fine læringer. Blandt annet lærte barna å gi hverandre en god kos! Dette ble litt en selvfølge når man så det hver dag, men ble en stor kontrast når han tok med seg denne vanen til nye kompiser som ikke var vandt til å bli tatt i mot eller forlatt med en stor bjørneklem fra en liten gutt.
Så når vi forlater den nye barnehagen første dag, ser han seg tilbake ved porten og sier "Vent litt, mamma! Jeg tror han kompisen min trenger en kos" Der sitter en litt gutt betuttet alene på en fjellkanaus. Betuttelsen går over i forundring over at denne nye gutten kommer med armene utstrakt mot han. Gutten rister på hodet og minstemann kommer tilbake og sier " Han trang ikke noen kos, mamma" og jeg var redd han skulle bli lei seg eller føle seg avvist. Men det er var tydelig at han hadde bestemt seg for at dette skulle bli den første kompisen hans og allerede dag tre ser det ut til at de har funnet tonen. Dennis klemmer fortsatt og jeg håper han fortsetter med det:)
Forandringen ser ut til å være langt tøffere for et mammahjerte enn en liten tøff pirat..:)
Kommentarer